StabaekFotball

Av Ingebrigt Steen Jensen

2-1 over Molde for A-laget etter mye fint spill var vidunderlig. Det ga optimisme og skapte deilig forventning om en ny festsesong. Men nesten større, i hvert fall for meg, var helgens bravader for de yngre elitelagene; G19s 2-2 mot IFK Göteborg i en kamp de burde vunnet, G16s 6-1 over en Oppsal-årgang som knapt har tapt mot et norsk lag på mange år, og ikke minst G15-lagets 6-2 over IFK Göteborg på Telenor Arena etter en fotballkamp som var til å få gledestårer i øynene av.

Jeg satt ved siden av VGs fotballkommentator Truls Dæhli på Telenor og så på 15-åringene våre. Da vi rullet opp angrep etter angrep, spilte oss ut bakfra, vendte spillet i den bakre fireren, slo på en touch gjennom midtbaneleddet, vendte opp i mellomrommet og stakk frem bakromsspissen, snudde han seg mot meg og sa: "Det er bare Stabæk i norsk fotball som er sånn. Dere spiller akkurat den samme fotballen i mange av de yngre årsklassene, som dere gjør med A-laget. Det er tydelig tråd. Det er så lett å kjenne igjen".

At det er mange gode på G19, vet vi. Det kom opp fem spillere derfra til A-laget i sesongen i fjor (Vegard, Mix, Torstein Andersen Aase, Jørgen Skjelvik og Thomas Rogne). I år har Erik Benjaminsen allerede fått flere innhopp, og flere andre viser en slik utvikling at vi fort kan få se dem i Tippeligaen i løpet av sesongen. G15 laget visste jeg ingenting om, men nå har jeg sett dem og vet hva som kommer. Det er bare å glede seg, folkens!

Da de ruslet inn på Telenor Arena, trodde jeg de var ballgutter. IFKs spillere var i snitt et hode høyere enn våre 15-åringer. Våre er forøvrig stort sett 14 fremdeles. At de er yngre og mindre enn motstanderne, er nemlig ikke en tilfeldighet. Vi velger talentene våre på en helt annen måte enn de fleste andre. Vi ser etter ferdigheter, fotballforståelse, blikk og teknikk. Mange andre lag lar seg blende av spillere som er født tidlig på året, som er fysisk sterke, store for alderen og som kan sparke ballen lang fremover og høyt opp i lufta. For den som tenker kortsiktige resultater, kan det være smart å velge ut etter fysikk. For den som tenker langsiktig utvikling, lønner det seg å velge etter teknikk. Alle spillere vokser med åra. Men fotballforståelsen og ferdighetene kommer ikke med alderen på samme måte.

Men allerede i 14 års alder triller altså spillere ball-i-hatt med sparkere, bare de er skolerte, får lov til å spille fotball, har et mønster å jobbe etter og noen klare prinsipper som gjelder. Du skulle sett sværingene fra Göteborg halse rundt etter kula, rødere og rødere i ansiktene, mens guttungene i blått lot ballen gå. 6-2 vant de små og blaa til slutt, og på tribunene ga vi oss ende over - de av oss som burde vite hva som foregår når det gjelder spillerutvikling i Stabæk, men som ikke vet det likevel, før vi ser det med egne øyne.

Spillerne på dette 15-årslaget kommer - med ett vidunderlig unntak, nemlig Henning Hauger-kopien Hermann Stengel fra Hokksund! - fra klubber i Asker og Bærum. Et par mann har spilt i Stabæk fra de var 6 år. Andre er kommet fra våre lokale samarbeidsklubber, der det åpenbart drives fantastisk godt - i Høvik, Haslum, Øvrevoll-Hosle, Hauger, Bærums Verk, Lommedalen, Bærums Sportsklubb, Fossum, Asker, for å nevne noen.

For når vi nå er kanskje best i landet på spillerutvikling (jeg tror dèt, og andre som ikke er fra Stabæk deler oppfatningen), handler det ikke bare om at vi er flinke selv, men at vi er flinke sammen med andre. Klubbsamarbeidet innebærer at vi i Stabæk bidrar med kompetanse til klubbutvikling, til trenerskolering og til fokus på ferdigheter, mens de lokale klubben bidrar med dyktige ledere, høye ambisjoner, massevis av talent og vilje til å sette den enkelte spillers utvikling i fokus. Nå "slåss" vi ikke om spillerne. Nå er det en selvfølge at de utvikler seg i egen klubb så lenge det er riktig, og går videre til et enda bedre trenings- og utviklingsmiljø når tiden er moden for det.

Vi har kjøpt noen dyre fotballspillere til Stabæk det siste tiåret. Rundt oss hentes det talenter fra Senegal, Elfenbenskysten og Nigeria så det er kø i passkontrollen på Gardermoen. Men det er tusen ganger mer morsomt - og lønnsomt! - å hente dem fra Haslum, Hosle og Heggedal! Da får vi den lokale forankringen. Da skapes et tilhørighet og stolthet. Da bruker vi ressursene riktig.

I fjor var Oppsals G16-lag mye bedre enn Stabæk. I år er Oppsal sjanseløse mot oss. Det er dèt som er utvikling. Det er det som er virkelig moro. 2-1 mot Molde er bra. 6-2 mot IFK Göteborg og 6-1 mot Oppsal er minst like heftig.

Det gjøres et fantastisk arbeid på spillersiden i våre lokale klubber for tiden. Skal du virkelig varme ditt fotballhjerte, så gå og se på dem. Det er fremtidige landslagsspillere utpå der. Jeg lover. Jeg så nemlig Henning Hauger da han var 15, og det er 14-, 15- og 16-åringer i Stabæk nå som er like gode som han var. Og ikke bare èn. Det kryr !