StabaekFotball

Lise blogger om tirsdagens vuvuzela-frie kamp på Nadderud mot Amazon Grimstad, mellom VM-kampene til Portugal kl 16 og Brasil kl 20.30

Å forsøke å skape entusiasme rundt en Toppseriekamp midt under VM blir antagelig litt som å selge juletrepynt til folk som er på vei til Hawaii på sommerferie. Ettersom jeg i utgangspunktet er en elendig selger (antageligvis det eneste barnet i historien som endte opp med å kjøpe lodd fra huseierne som åpnet dørene for meg når jeg gikk fra dør til dør for å selge lodd for klubben), kan jeg allerede nå advare mot at forsøket blir elendig. (For eksempel er overskriften et direkte brudd på markedsføringsloven ettersom jeg leder oppmerksomheten mot noe produktet ikke leverer, men her tas alle midler i bruk).:

GI MEG EN ”T”!

GI MEG EN ”O”!

GI MEG EN ”P”!

GI MEG EN ”P”!etc…

På tirsdag kommer Amazonene fra Grimstad på besøk. Det blir tøft. Slik som alle kamper for oss er tøffe i årets Toppserie. Favorittstempelet følger oss hver gang vi går ut på gressmatten og motstanderne føler som oftest at det er ingenting å tape. Dette gjør at laget på andre siden kan fokusere på hvordan de skal eliminere oss og hvordan våre feil kan utnyttes, mens vi står hele tiden i fare for å bli for kresne i forhold til eget spill. Veien fra kresenhet til arroganse er kort i fotballen. Men vi vet om dette. Og klarer vi å også huske på dette i kampen mot Amazon også tror jeg det skal holde. (Juletrekule? Marsipangris? Anyone? Hva skal du ha for mistelteinen?).

I tillegg til at vi er smertelig klar over at vi hele tiden må verne oss mot arrogansen har vi heldigvis noen skikkelig krigere på laget også. Jeg har hørt laget vårt omtalt som et lag med individualister som mangler evnen til å gå i krigen for laget. Disse fordommene må ha blitt skapt under en kamp eller trening hvor Line Holter ikke var til stedet. Line er nemlig både en skikkelig lagspiller og en kriger av rang.

Dette er noe de av oss som av og til glemmer at det heter ”slå når du kan, drible når du må” og ikke: ”drible så ofte du kan” virkelig får merke i situasjoner man kommer i skade for å forsøke å gå forbi Holter. Hun er – uten tvil – den spilleren i Toppserien det er vanskeligst å ta seg forbi i en-mot-en situasjoner. I tillegg til at Line er eksepsjonelt flink til å få kroppen sin mellom akkurat i det motstanderen forsøker å rykke; er hun overhodet ikke redd for å bli sliten. Dette gjør at mennesket ikke gir seg før den ballen er ute av motstanderens kontroll. På dette området er Line virkelig en motvekt til ryktet om at dagens ungdom er ”dessertgenerasjonen” som ikke takler motstand. Motstand trigger Line og med ett har den milde, snille og rolige jenten som vi ser i garderoben blitt transformert seg til en levende vegg.

Men mild og snill er hun uansett. Vi hadde en gang ambisjoner om å lære Line å skrike. Når Line roper høres hun nemlig ut som en spurv med stemmebånd tyllet inn i bomull. Vi flokket oss rundt Line, peppet og klappet for det potensielle brølet og talt forventningsfullt ned: TRE…. TO…. EN….:

..men, nei… Ikke snakk om! Ikke en lyd som kan sies å være beslektet med ropefamilien kom ut. For å ikke vekke dyrebeskyttelsens mistanke måtte prosjektet avblåses på stedet.

Med eller uten kraft i røsten, og hvis skadene slutter å stille seg i kø, kommer Line til å bli en av de virkelig lederfigurene i fremtidens Stabæk-lag. Hun er en å regne med, i solskinn og i regn.

Gjør klar for kamp. GARANTERT VUVUZUELAFRITT!!!