StabaekFotball

- Nå er det Donn som gjelder. Ikke bare har vi ambisjoner om å gjøre dem til uskyldige ofre for vår revansje over cupexiten. Vi har nemlig også tenkt å la dem stå til rette for poengtapet i Kristiansand forrige gang vi møttes.

I skrivende stund befinner jeg meg i Makedonia med landslaget, heriblant 5 av mine kollegaer fra Stabæk. Vi har akkurat sikret gruppeseieren i VM-kvaliken etter to solide seire mot hhv Slovakia og Makedonia og nå bærer det av gårde mot play off. Ettersom også Danmark stakk av gårde med førsteplassen i sin gruppe, risikerer vi nå å møte de danske piger i en vinn-eller-forsvinn dyst om tre uker. Hvis dette blir tilfelle vil altså 8 Stabækspillere være i aksjon samtidig i kampen om en VM-plass.

Det sier litt om årets Stabæklag. I tillegg til dette, har vi flere spillere hjemme som er aktuelle for landslaget. Det er jo rett ut sagt et stjernelag. Som for to uker siden røk på hodet og ræven ut av cupen..

Og det sier litt om fotball. Den dagen man kan dømme et lag ut fra navn på papir er selvfølgelig hele poenget med idretten borte. Å selv være i tapergarderoben de dagene man virkelig forstår hvorfor uttrykkene ”cup er cup” og ”ballen er rund” har blitt klisjéer, gjør ikke mindre vondt fordi dette samtidig beviser sjarmen med fotball.

Tapet mot Arna Bjørnar i kvartfinalen i cupen er et av de sureste tapene jeg har opplevd i min karriere. Ikke fordi jeg ikke har opplevd å ryke ut av cupen før. Det har jeg i grunn opplevd oftere enn det motsatte. Den ekstra vonde følelsen denne dagen (og mange dager etterpå) hang sammen med at jeg virkelig følte at dette laget og disse trenerne, supporterne våre og klubben fortjente å få feire cupfinale i år. Takk til alle dere som kjørte over fjellet for å støtte oss!

Utad er historien at vi er et stjernelag som ikke vil like mye som motstanderne. At vi er en gjeng med egoer som setter individene foran laget. Innad er sannheten at disse stjernene er helt vanlige spillere som blir omtalt som stjerner fordi dette er mennesker som alltid har villet litt mer enn alle andre, trent litt hardere enn anbefalt og strukket seg litt lenger enn forventet. Videre har vi i Stabæk et miljø, som vi har hatt med oss fra vår lange tid sammen i Asker, hvor det hersker en grunnleggende respekt for at det finnes flere gode spillere på laget, og hvor evnen og lysten til å unne hverandre suksess alltid har vært en kjerneverdi for oss. At vi ryker ut av cupen på surest mulig måte kan ikke forklares i mangel på vilje eller dårlige forberedelser. Etter min mening er slike fiaskoer rett og slett en konsekvens av at det er vanskelig å forberede seg til skikkelige vinternetter når vi resten av året ikke behøver å fryse. Vi ønsket å være forberedt på det verste, vi og trenerne prøvde så godt vi kunne, men når kulden slo inn som sterkest merket vi jo fort at vi ikke hadde noen særlig praktisk erfaring med den type vær. Nå gjelder det å fortest mulig finne frem de positive opplevelsene som har gjort oss til den målskiven alle vil ta, samtidig som vi nyttiggjør oss av at vi nå er en viktig erfaring rikere.

Det finnes f… ikke halvtomme glass (selv om ikke engang konturene av noe glass, med eller uten innhold, var å finne idet dommeren blåste kampen av).

For øvrig: all ære til det unge Arna Bjørnar-mannskapet som klarte å gi oss en slik smertelig erfaring. Seieren var ikke ufortjent eller basert på flaks. Vi skal heie på dere hele veien!

Nå er det Donn som gjelder. Ikke bare har vi ambisjoner om å gjøre dem til uskyldige ofre for vår revansje over cupexiten. Vi har nemlig også tenkt å la dem stå til rette for poengtapet i Kristiansand forrige gang vi møttes.

Stjerner? Javel. I så fall noen godt forbanna noen!

Foto: Scanpix