Det var nok en litt for eplekjekk Stabækgjeng som entret banen på Gulskogen, klar til å møte et revansesugent Godselag. Forrige kamp endte med Stabækseier 10 -2. så vi hadde trua.

Kampen var imidlertid jevn i et kvarter selv om det kun stod 2-0 til pause. Jeg har tidligere skrytt av pausepraten, men denne gangen foregikk den for døve ører og intern kjefting på dommer og hverandre.
Det er ingen god resept desverre.

Derfra og ut var det ren utforbakke. Et Stabællag i total oppløsning ble utspilt etter alle kunstens regler.

Vi endte på sølvplass i Østlandsserien etter Fredrikstad og det blir det neppe noen bauta på Nadderud av. Kanskje Cooper har et par ullsokker liggende som vi kan ta i bruk når kulda kommer.

Vi begynner nemlig oppkjøringen mot landstureneringen i desember og da er det vi skal skal revansjere oss. Vi holder det gående frem til jul.

Alltid, uansett.