Sesongen 2020 i tall
- En liten julegave til tall-nerder
🖼 #4 Thea Loennecken
De 20 klubbene som utgjør Toppserien og 1. divisjon er definert som toppfotball på kvinnesiden i Norge.
Hva er status og hvor går veien videre?
Interesseorganisasjonen for toppklubbene – Toppfotball Kvinner, ønsker at Toppserien skal være blant de fem beste ligaene i Europa. Skal vi nå det målet (som faktisk ikke er så veldig hårete), må vi ha to tanker i hodet samtidig – beholde rutinerte spillere og utvikle unge talenter.
For å ta det siste først; - hvor gode er klubbene på spillerutvikling?
Det kan måles på flere måter. Vi kan telle hvor mange spillere den enkelte klubb har på aldersbestemte landslag over tid. Det gir en indikasjon på at enkelte klubber er (eller i alle fall har vært), mer dyktige på spillerutvikling enn andre. Vi kan telle hvor mange av de som for fem år siden var unge fremadstormende talenter, som fortsatt er i Toppfotballen, eller i gode klubber i gode ligaer i Europa. Vi kan telle spilletid for unge spillere, hvor mange kamper de får fra start og hvor stor andel av lagets spilletid de får.
Vi har valgt å gjør det siste. Det er ulike meninger om hvor stor andel spilletid for unge spillere bør være. Etter å ha forhørt oss med ulike autoriteter på området synes det å være en oppfattning at det - i et spillutviklingsperspektiv - ideelt sett bør ligge i området 1/4 - 1/3 av lagets totale spilletid.
Her er oversikten for 2020. Vi ser på Toppserien og 1. divisjon under ett, siden begge ligaen hadde like mange seriekamper i år.
Når det gjelder utenlandske spillere, så er det som oftest et gode for en liga at den tiltrekker seg gode utlendinger. Ingen reiser jorden rundt for å spille i en dårlig liga. At Toppserien tiltrekker seg gode utlendinger, er derfor positivt. Det viktige er at de er gode nok.
Spillere fra utenfor EU/EØS-området må ha ca. 21.000,- kr. i minstelønn for å kvalifisere til oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Det er mange spillere i Toppserien som tjener langt mindre enn dette. I 1. divisjon er faktisk de fleste på amatørkontrakt og har ingen lønn. (Spillere med EU/EØS-pass kan spille på amatørkontrakt i både Toppserien og 1. divisjon). Å ha mange utlendinger som koster klubbene mye, og som sliter benken er intet godt tegn for noen liga.
På den annen side tilfører utlendingene rutine til i alle fall Toppserien. i 2020 var det for eksempel 15 spillere som var 30 år eller eldre i Toppserien. Kun tre av disse var norske.
Her er oversikten over spilletid for de 52 spillerne i kategorien «ikke-norske» i Toppfotballen 2020:
Vålerenga var klubben som brukte flest utlendinger i 2020. Over 67% av lagets spilletid var det ikke-norske spillere som sto for.
2020 var Vålerengas beste sesong noen sinne med Seriegull og avansement til 1/16-finalen i Champions League. De skal også spille Cupfinale. I år regner vi med at de har en betydelig bedre match-plan enn de hadde i finalen i 2019.
Er du interessert i å fordype deg mer i tallene fra 2020-sesongen? Da kan du laste ned en presentasjon med oversikt over alder, spilletid, nasjonalitet osv., for spillere i Toppserien og 1. divisjon. Alle tall er hentet fra Fiks og fotball.no. Så er det opp til den enkelte å selv tolke tallmaterialet og trekke mer eller mindre gode konklusjoner.
For de som liker å sammenligne med hvordan det er på herresiden er det viktige å huske at det er noen fundamentale ulikheter mellom toppfotballen for kvinne og menn i Norge. De viktigste er:
- Ingen krav til proffkontrakt for å spille i Toppserien
- Ingen utdanningskompensasjon for spillere som går til utlandet
- Ingen krav til antall egenutviklede spillere på kvinnesiden (LUS er ikke innført i Toppserien, Kampreglementet § 2-4. Lokalt utviklede spillere)
Det betyr at det er teoretisk mulig å stille med 11 amerikaner og en benk bestående av 9 fra Brasil i Toppserien. Det er også mulig å stille med en tropp kun bestående av norske juniorspillere uten kontrakt.
Det er et lisenskrav i Toppserien som sier at klubbene må ha minst to seniorlag, to ungdomslag (15-21 år) og et barnelag (12-14 år). Dette kravet blir i varierende grad etterlevet, og det er meget diffuse unntaksbestemmelser som gjør at dette kravet mer eller mindre illusorisk. Så i praksis er det intet krav for klubbene å satse på å utvikle unge talenter.
Når det er sagt så bygger mange av klubben opp gode Akademier også på jentesiden. Det gis økonomisk støtte fra NFF til å ansette Utviklingssjefer og Toppspillerutviklere.
Årets yngste start11er var det førøvrig Fløya som mønstert i 2020. I bortekampen mot Grei start de med et mannskap med en snittalder på 18,9 år. Kun i én serierunde hadde start 11ern til Fløya en snittalder over 20.
Så da er det bare å fordype seg i tallene for de som vil det. Alt er som nevnt fra åpne kilder (fotball.no), så det er lett å etterprøve. Finner du noen feil, ta kontakt.
 |  |  |
Siste nytt om Stabæk Fotball kvinner?
Alltid siste nytt: www.stabakkvinner.no
Følger du oss på Instagram?
