Sportslig sett var året en ubetinget suksess. Tolv lag deltok i østlandsligaen i fjor og Stabæk lå i tet hele sesongen. Med atten seiere og kun fire tap, endte vi tilslutt på sølvplass etter Sandefjord med kun ett fattig poeng mindre. Litt surt var det også når en tenker på at det var en av disse «orkankastene» som var ødeleggende for gullet. Så sier vi ikke mer om det.

Kamper er en viktig mestringsarena for spillerne og det er supergøy å se gleden når vi scorer spektakulære mål, slår finter og spiller Tiki taka fotball. Svært høy underholdningsverdi er det også. På en av kampene i serien hadde vi tre selvutnevnte kapteiner på banen. En i hver lagdel så det ut til. Kanskje det er et godt tips for andre også. Vi vant da også kampen. Vi skal heller ikke legge skjul på at det inn imellom er vel høy tenning og temperatur hos oss og hos motstanderlagene. Å takle dette og kunne mestre dette en er viktig oppgave for oss som er rundt laget. Vi er gode til å vinne men kan kanskje bli bedre til å bære et tap på en bedre måte.

Vårens landsturnering foregikk på Briskeby stadion på Hamar i juni med 19 lag og tilsammen 230 spillere. Topp innsats også som ble kronet med plass i finalen etter en dramatisk semifinale mot Strømsgodset. I finalen møtte vi laget fra plankebyen; Fredrikstad som vi har utkjempet mang en heftig fight med. Uavgjort etter fulltid og Golden goal i ekstraomganger. Maxpuls hos trenere og lagledere. Bittert tap. Hvor var VAR på Hamar? Æsj og superæsj og vi syntes vi hadde fortjent mer men her viste gutta at de kunne tåle et tap og det er jo den viktigste seier det også.

Høstens landsturnering ble holdt i Fredrikstad; i flotte Østfoldhallen med 21 påmeldte lag, selvfølgelig med et meget revansjelystent lag i Blaatt og mørkeblaatt. Innledende runde ble gjennomført uten tap og uten å slippe inn et eneste mål. En herlig smultring.
Vi var derfor superklare til å møte LSK i semifinalen. Vi har spilt jevnt mot dem i serien med to seiere i boka så her var det bare å kjøre på. LSK er imidlertid et meget sterkt turneringslag så her tok vi ingenting for gitt. Dessverre ble kanarifuglene for sterke for oss denne gangen og et ettmålstap ble protokollført. Bronseplassen i turneringen tok vi hjem etter seier mot Ham Kam i bronsefinalen.

Dette kan vi være stolte av i 2019

Totalt sett har vi hatt 15??? spillere på feltet i løpet av året. Tidvis litt lavt fremmøte på trening men ikke på kamp!!! Hørt det før?  Ser vi imidlertid litt bak tallene som noen politikere ynder å si, så finner vi at grunnen til dette er at mange har tatt steg for å komme seg ut i betalt arbeid. Det er vår visjon og langsiktige mål. Gatelagene er kanskje de eneste fotballag som gjerne ser at vi mister spillere i løpet av sesongen men kun hvis de tar de riktige stegene. Vi skal fortsette å arbeide med gjengen med dette for øye og bruke fotballarenaen for alt det gode den har i seg av næring og mestring for å nå dette.

Jeg er så stolt av Stabæk Fotball og det arbeid klubb og frivillige nedlegger.

Stein Johansen - selvutnevnt manager og assisterende ryddehjelp