"En gang var vi laget som ingen visste om,

så fikk vi Pall og Nannskog,

og alle ville se på gutta i fra Bærum.

De kom fra fjern og nær.

Slik er det ikke lenger - men vi står fortsatt her"

Det sang Stabæk-supporterne taktfast og forventningsfulle før Stabæks kamp mot Ranheim. Og det var noe spesielt over akkurat det.

Det er ikke det at teksten er ny - de fleste på Nadderud kan den faktisk utenat. Det er det at den handler om Stabæk i de forrige glansdagene. Sangen handler om tiden hvor engasjementet rundt Stabæk var på sitt høyeste, og det er det som gjør det spesielt.

Kampen mot Ranheim hadde ikke gode skussmål for å bli en bemerkelsesverdig en.

For det første er det naturligvis mange blaa som befinner seg på feriesteder for øyeblikket og for det andre (og med all respekt) er ikke Ranheim Norges største fotballnavn. For det tredje brukte begge lag mye krefter i midtuke-kampene sine i Cupen, noe som gjorde at begge lag tok med seg en del litt slitne bein til denne Eliteserie-kampen.

Og selve kampen levde beklageligvis opp til disse "forventningene".

Begge omgangene var lite underholdende. Sjansene uteble nesten fullstendig, og vi fikk se kun tre avslutninger på mål totalt. De såkalte "nesten-sjansene" var det en del av, men det ble med det.

Likevel var engasjementet så til de grader tilstede. 

Med hensyn til kampen som ble servert, var engasjementet på tribunene faktisk underlig høyt. Jubelen stod i taket da Ola Brynhildsen driblet av Ranheim-spillere på ren viljestykre, kasteropene runget jevnlige mellom tribunesidene og frustrasjonen da kampen endte målløst var høylydt istedenfor innbitt.

Supporterne var ikke på noe tidspunkt likegyldige - det til tross for en kamp mot Ranheim med tre avslutninger på mål. Det engasjementet smittet over på spillere og treneren.

Etter en tilsynelatende dårlig dommeravgjørelse mot slutten av kampen, stod pipekonserten i taket. Det resulterte i at Vadim Demidov raste mot dommeren og at trener Jan Jönsson et øyeblikk så ut til å ville løpe ut på banen.

Supporterne synger altså at den forrige perioden med glansdager er over, men med måten de støtter laget sitt i en kamp som den i dag, gir de et tydelig signal:

Jan Jönsson er tilbake, og nå skal også Stabæk oppover på Eliteserie-tabellen igjen. En gang var vi faktisk der oppe - en gang var vi laget.

Kampfakta

Stabæk-Ranheim 0-0

Nadderud Stadion, Eliteserien runde 13, 3256 tilskuere

Stabæk:

Marcus Sandberg -  Andreas Hanche-Olsen (K), Vadim Demidov, Steinar Strømnes, Jeppe Moe - Hugo Vetlesen (Herman Geelmuyden), Tobias Børkeeiet (Raymond Gyasi), Emil Bohinen, Luc Kassi - Daniel Braaten, Ola Brynhildsen

Benken:

Simen Lillevik Kjellevold, Nikolay Kirk, Raymond Gyasi, Madis Vihmann, Oscar Aga, Peder Vogt, Herman Geelmuyden

Obs: Franck Boli var ute med karantene etter det røde kortet i midtukekampen i cupen.

Gule kort: Hanche Olsen, Demidov, Kassi (Stabæk) og Reginiussen (Ranheim)