Hva gjør du nå, Jon Inge Høiland?

- Det ble Kongsvinger på oss, ja, etter finfine år på Snarøya. Kone Line er jo herifra så vi bestemte oss for å prøve livet her - lande på et vis. Og vi trives veldig, veldig godt. Ungene har for lengst blitt Kongsvingerfolk alle tre, sier Jon Inge og ler.

Dette er for øvrig noe han gjør like ofte og like muntert som vi husker fra brakka. Ler, altså. Et solid tegn på trivsel kan man vel trygt si.

Ungene er altså Odin på femten, Sigurd på tretten og Tuva Lycke som er elleve år. Gutta spiller fotball, Tuva Lycke er - foreløpig - mest opptatt av dans.

Fotballfamilie

- De fant seg til rette her med en gang alle tre, men har beholdt kontakten med gode venner og venninner på Snarøya, det er jo ikke langt til Kongsvinger.

Jon Inge forteller at KIL G-16 nylig tok i mot Stabæk G-16 til kamp på Gjemselund.

- Vi tapte 2-0, men det var veldig hyggelig å se kjente foreldre fra Stabæk på tribunen vår! Og det er mye fotball i livet vårt fremdeles. Odin går på NTGU og spiller på KIL G-16, og jeg bidrar som pappatrener og assisterer hovedtrener når det trengs. I tillegg sitter jeg i i styret i KIL Toppfotball, noe jeg lærer veldig mye av og som også gir meg mye.

Service- og markedssjef

Arbeidsdagene tilbringer Jon Inge altså hos boligbyggelaget KOBBL, hvor han er service- og markedssjef.

- Det innebærer at jeg leder forvaltningen av boligselskapene. En hovedoppgave er å sørge for at medlemmene våre, som kan sies å være våre supportere, får best mulige medlemsfordeler. Riktignok er nok ikke KOBBL's medlemmer like glade i boligbyggelaget sitt som SS er i Stabæk, men vi jobber mot nettopp det, sier Jon Inge. 

Han humrer fornøyd. Jon Inge gikk rett fra Stabæk til KOBBL da familien flyttet fra Snarøya i 2018. Han stortrives i jobben, og er klar på at han aldri ville fått den uten sin erfaring fra Stabæks markedsavdeling, samt sin bachelor i Sport&Service Management. 

Overtalt av I.A. Olsen

- Jeg var veldig forsynt som fotballspiller etter den siste sesongen min, og følte meg ordentlig gammel i forhold til resten av laget med mine 36-37 år. Men Inge overtalte meg til å ta den  siste sesongen for å  hjelpe vårt superunge lag med å unngå nedrykk.

For Jon Inge var det en uvant situasjon å skulle kjempe i bunn av tabellen, etter å ha kjempet for gull med RBK noen sesonger.

- Men jeg er så glad for at jeg ble med! For det første lyktes vi, og i tillegg fikk jeg oppleve Bob Bradley som trener. Det ble en morsom sesong. Han var en topp motivator og treningene annerledes enn noe jeg tidligere hadde vært med på. Han klart faktisk å motivere meg til å gjøre en brukbar sesong, sier Høiland og smiler, kledelig beskjedent.

Stabæk springbrett til dagens karriere

Etter at fotballstøvlene var lagt bort forflyttet Høiland seg fra garderobe og gressmatte til kontor i andre etasje på Brakka. Der fikk han noen gode år sammen med markedsansvarlig Esben Hansen.

- Den mannen lærte jeg mye av! Det ble springbrettet til dagens karriere, sier Jon Inge kontant.

- Jeg er så takknemlig overfor Stabæk som hadde trua på at jeg kunne gjøre en god jobb for salgs- og markedsavdelingen.

- Det er klart jeg heier på Stabæk!

Om han fremdeles følger med på gamleklubben sin?

- Det er klart jeg heier på Stabæk! Jeg har plass til både Kongsvinger og Stabæk i fotballhjertet mitt. Goes without saying, sier godeste Høiland.

Når han skal hente frem sitt beste, morsomste og verste Stabæk-minne henter han frem ett årstall og to merkedager i klubbens historie.

Beste Stabæk-minne

- Utvilsomt da vi tok seriegull i nest siste runde i Bergen i 2008. Palmi's scoring i nittiende minutt, den vanvittige gleden etterpå, feiringen på Brygga "Alle" var der! Lobbyen var full av Stabæk-folk, gitarer og sang - for en helt magisk kveld og natt og et uslåelig klubb-minne.

Morsomste stabæk-minne

- Se over!

Verste Stabæk-minne

- Det blir nok tapet i Cup-finalen samme år. Det er vel den største nedturen jeg hadde med Stabæk, ja. 1 - 4- tap for Vålerenga - en fæl kveld. I det hele tatt er nok ikke cup-finaler og jeg en god match; jeg har tapt med både IFK Gøteborg og Rosenborg. Men jeg tror faktisk tapet med Stabæk sved mest.