- De har aldri blitt lagt bort, nei, selv om det begynner å bli noen år siden jeg gikk fra å være aktiv til å bli keepertrener. Forøvrig en jobb jeg stortrives med!

Jon Knudsen har vært keepertrener for LSK siden 2019, og bor på Høybråten med familien som består av kone Kristin og barna Magnus (19), Mikkel(17) og Maja(11).

Nybygg på drømmetomt

- Og nå er vi faktisk på flyttefot! Riktignok ikke lenger enn rundt hundre meter unna rekkehuset vi bor i,  men nå bygger vi eget hus.

Jon og familien trives veldig godt på Høybråten, så da drømme-tomten kom for salg var avgjørelsen enkel å ta.

- Det var litt vemodig og rart å selge rekkehuset  vi trives så godt i, men det har vist seg å være overraskende positivt å ha et felles familieprosjekt, som jo husbygging er, i disse nedstengte tider. Det er fint å kunne samarbeide og ta valg sammen. Noe er Kristin spesielt opptatt av, noe annet er jeg opptatt av å få igjennom. Og barna er med i prosessen, sier Jon Knudsen fornøyd.

- Slippe gretne foreldre

Hverdagen for Jon og familien hans preges selvfølgelig også av pandemien.

- Innimellom har jeg jo egentlig lyst til å skrike litt, men det gjelder å kjempe mot det destruktive. Og når jeg ser hvordan barna takler denne rare hverdagen, med hjemmeskole, mye egentrening og begrenset kontaktflate, blir jeg så imponert. Da bør de helst få slippe gretne foreldre på toppen!

Livet settes på vent

Jon er spent på hva denne tiden gjør med de unge - hvilken ballast de får med seg videre. Hvordan nedstegning og sterkt begrenset sosialt liv griper inn i livene, drømmene og planene deres. Alt som endres eller settes på vent. 

- Det er ekstra godt å ha noe felles å samles om når det skjer så lite ellers, og nå er vi så heldige å ha både husbygging og fotball. Eldstemann Magnus spiller midtbane i Lillestrøm - for tiden på utlån til Ull-Kisa, mens Mikkel er forsvarsspiller i Vålerenga. Maja er turner i HSIL-turn, og er forøvrig veldig glad for at hun endelig har fått innvilget å få et dyr i huset. Øverst på ønskelisten står en hund, men gleden er allikevel stor over at gullfisken Pepsi ble en del av familien i går. Så i dag samles vi til dåp, sier Jon - godt fornøyd med kjæledyr-løsningen.

NTG - og Stabæk-modellen

Etter at Jon Knudsen forlot Stabæk etter sesongen 2011 spilte han en sesong for Fredrikstad. I 2013 var han tilbake på Nadderud, som keepertrener ved NTG Bekkestua.

- En fin-fin jobb og et godt sted å være. Her var jeg til desember 2018, og fikk også jobbe mye med Stabæk-keeperne - veldig gøy. Og når vi snakker om Stabæk og keepere - den modellen Stabæk's A-lag herrer har i dag er etter min mening fantastisk god; Med dyktige og erfarne Sandberg som førstekeeper, og med Espen Granli, etter min mening en av Norges beste keepertrener, på plass, er unge talenter som Brauti og Ulla i de beste hender, sier Knudsen.

Han har selv erfart hvor tøff keeperrollen kan være  når man er ung, uerfaren og alene.

- Lite er så erfaringsbasert som keeperplassen, sier Jon Knudsen  kontant. 

Beste Stabæk-minne

- Da må jeg nesten si perioden fra nedrykk i 2004 til seriegull i 2008 -  hele reisen er et stort og godt minne for livet. Fantastiske lagkammerater og en klubb jeg ble ordentlig glad i. Det var godt å være en del av den Blaa familien, det var alltid deilig å komme til Nadderud. Vi hadde det bra med det lille vi hadde.

- Av enkelthendelser kommer selvfølgelig kampene mot Brann og Vålerenga i 2008. Å se Palmi score det målet på overtid i gullkampen i Bergen - helt vilt. Og så Nadderudfesten etterpå, med 6-2 mot Vålerenga.

- Stinn brakke på Telenor Arena kommer også høyt på listen over høydepunkter - vi fikk plutselig kjenne på det å være en storklubb. Helt surrealistisk. Og jeg takker også Stabæk-tiden for plassen jeg fikk på Drillo's landsalg - det var en utrolig periode, rett og slett. Vi slo lag som Frankrike, Portugal og Tyskland!

Verste Stabæk-minne

- Jeg har to dårlige Stabæk-minner - det første stammer faktisk fra 1996, jeg var 19 år og spilte for Strømsgodset og brakk benet i kamp mot Stabæk. Det satt meg voldsomt tilbake, og det tok tre år før jeg var fullt restituert. I 1999 stod jeg uten klubb, jeg gikk på NAV, jobbet i barnehage, prøvetrente i ulike klubber uten kontrakt. En veldig tøff tid. Men også en veldig nyttig erfaring, som nok var grunnen til at jeg spilte til jeg var 38 år. Jeg lærte virkelig å sette pris på å være frisk.

Heldigvis fikk dette etter hvert en god slutt både for unge Knudsen og ikke minst for Stabæk.

- Jerry Knutsen tok hånd om meg - dyttet meg videre, dro meg rett og slett opp av gjørma. Jeg gikk til FC Midtjylland, kom meg skikkelig på beina og fikk virkelig til keeperspillet mitt. Og så ble jeg  hentet til Stabæk av fantastiske Tom Schelvan, som var og er selve DNA'et til Stabæk, sier Jon.

Det andre ikke-så-gode minnet fra Stabæk-tiden handler om 2011.

- Etter de tre beste årene av min karriere trodde jeg at jeg skulle avslutte fotballkarrierren og fortsette i en annen stilling i Stabæk. Men sånn er fotballen, det blir ikke alltid som du ønsker det, så dessverre ble det en litt trist og rar avslutning for min del. Men jeg lever veldig godt med at det ble som det ble, det er de gode Stabæk-minnene som sitter igjen. Og det var veldig godt å høre til i den Blaa familien så lenge det varte.