Men først et kort resumé;  Trine Rønning er en av landets mest meritterte fotballspiller, uansett kjønn. 16 år gammel debuterte hun på A-landslaget, og spilte 164 kamper for Norge. I tillegg er hun yngste målskorer i en cupfinale, og den første til å vinne cupfinalen med tre forskjellige klubber. 

- Livet er fint nå også! Det går i hundreogskitfart her hjemme, med bonusbarn som er ti og seksten år, og opptatte med skole, venner, trening og alt annet interessant dagene måtte by på.

Godt liv i Porsgrund

Trine giftet seg i sommer og bor med familien i utkanten av Porsgrund -  deilig, landlig og fredelig, som hun liker det.

- Jeg trives best med ro og trygge former, ingen tvil om det. Så jeg er ikke av dem som plages av reiserestriksjoner, for eksempel. Jeg har det veldig bra med det jeg har her, og det var ordentlig hyggelig å gifte seg i sommer, sier Trine.

Men en tur til Tuddal innimellom tar hun gjerne.

- Vi kjøpte hytte rett før landet stengte - snakk om flaks! Tuddal byr på flotte løyper og turområder, og til og med et lite alpinanlegg. Her har vi alt vi trenger, og ungene blir gjerne med på tur. Da er livet slettes ikke verst.

Talentfull generasjon

Trine jobber med spillerutvikling på NTG i Skien, på fotball-linja for jenter, og hun er prosjektleder for jentesatsing i NFF Telemark. Hun har ansvar for de mest talentfulle jentene i aldersgruppen tolv til seksten år.

- Det er kjempeartig! Nivået er høyt, og det kommer opp en utrolig talentfull generasjon unge fotballjenter nå. Det er veldig gøy å følge utviklingen deres, og også få være med å påvirke hvordan vi skal jobbe med og tar vare på disse dyktige jentene.

Odds bk får damelag

Nå etablerer også Odds ballklubb et damelag i Skien, basert på det lokale 2. divisjonslaget  Fossum.

- Det er jo etter hvert blitt en vanlig modell eller måte å "få" et fikst, ferdig damelag for Eliteserieklubbene, slik Stabæk en gang gjorde da de "hentet" Asker. Og er det et reelt ønske i disse klubbene å utvikle topplag både for kvinner og menn, er dette en grei måte å gjøre det på.

Alltid penger

Når det snakkes om toppfotball for kvinner versus menn er Trine litt oppgitt over fokuset på penger. 

- Det fokuseres ofte på lønninger i kvinne- kontra herrefotball. For oss handler det ikke i første rekke om like lønninger, men om like muligheter for spillerutvikling for jenter og gutter, kvinner og menn. Det burde jo for lengst vært en realitet etter 40-45 år med organisert kvinnefotball. Men det skjer heldigvis mye positivt nå, VIF har gjort en fantastisk jobb med sitt kvinnelag, og Ørn har jobbet bra og vil ganske sikkert kjenne på en positiv effekt av å være en del av RBK.

Alltid Stabæk

Når det kommer til årene i Stabæk blir Trines stemme ekstra varm.

- Da Asker ble til Stabæk opplevde vi som kvinnelige fotballspillere noe helt nytt. Å løpe ut på gresset på Nadderud stadion med trøkket fra Stabæk Support i ryggen var helt fantastisk! 

Hun savner SS og hun savner garderoben - nerven i luften på kampdag, euforisk stemning, musikken som Siri hadde regi på.

- Men det jeg aldri kommer til å glemme er tryggheten og samholdet. Det var godt å være Stabæk-spiller, og jeg har venner for livet som skal spille Toppseriefotball for Stabæk i 2021. Det er så kult!

Beste minne med Stabæk

- Cupfinalen mot Røa i 2011! Vi vinner 7-6 etter straffekonkurranse, hvor Ingrid redder og Siri får avgjøre. Det er et minne og en opplevelse som vil sitte i hele livet. Så deilig å slå slummen over elva - det var alltid det.

Verste minne med Stabæk

- Idretten svinger veldig, men jeg har ikke noe utpreget  verste minne. Men det irriterer meg at vi aldri fikk prøve oss i Europa - vi hadde flere gyldne muligheter og jeg skulle gjerne ha opplevd det.

Morsomste minne med Stabæk

- Det var jo mye tøys og gøy i garderoben og på reiese, og min generasjon var vel den siste som dro på by'n for en feiring innimellom. Og det var vi gode på - å ha det gøy sammen. Nå er det en annen tid. Alt er mer gjennomsiktig med sosiale medier hvor alt kan deles. Det skal nok ikke mye til før man kan bli stemplet som useriøs, vil jeg tro. Vi var dødsens seriøse, men det var kanskje ikke så mye alvor over det allikevel.