Det har blitt sagt at kirka og fotballen henger lengst bak i forhold til homofile, men fotballen er med på å gjøre endringer.

Likevel stilte FRI Oslo og Akershus spøsmålet om hvorfor ingen i toppfotballen har kommet ut av skapet enda, selv om disse endringene er på gang. Hva er årsakene til at fotballen fortsatt har en vei å gå på området, er det supporterkulturen, er det mangel på forbilder eller kanskje frykt for å møte fordommer hvis en spiller har utenlandsambisjoner? Spørsmålene var mange i Pride House på Youngstorget tirsdag kveld, der Inge André Olsen satt i panelet.

Vi tok en prat med Inge etter debatten og ba han om å oppsummere debatten for oss:
- det er jo et tema, hvor stort sett alle er enige, også handler det nå om å spre fokus, spre kunnskap og iverksette tiltak i klubb og forbund, som er varig - ikke stunt og events en gang i året. Vi må oppdra og vi må legge dette inn i utdannelse av trenere, det å oppdra gode ungdomstrenere, så vi kan spre de riktige holdningene og kunnskapen blir viktig fremover.

På spørsmålet om Olsen tar med seg noe fra debatten og tilbake til Stabæk, svarer han:

- Vi ser jo at det blir litt vagt når man snakker om å ha homohets på tribunen, vi er enige om at det ikke er akseptabelt, men hva er konsekvensene? Der tror jeg vi har en vei å gå. I så måte er jo regnbuekortet Stabæk har lansert, en fin vei å gå. Får du to regnbuekort, er du utestengt fra neste kamp - at det kunne bli prestisje blant supporterne.

Dette er tredje året det arrangeres Stabæk-Pride, og vi spurte Inge om hvordan denne perioden har vært frem til nå:
- Det har vært interessant å se at Stabæks kraft har vært sterk i hele Norge, og vi ser nå at alle klubber kommer på banen, som er veldig gledelig. Fotballforbundet er veldig engasjert. Jeg vil gi en honnør til alle i og rundt Stabæk, at dette har tatt i mot på en god og positiv måte, folk har bidratt og stått opp. Vi har hatt (pride-)tog som har vært langt og godt, fra Onkel Blaa og ned til Nadderud stadion hvert eneste år som har vært veldig hyggelig å ha deltatt i og jeg syntes vi har satt fokus på en veldig god måte. Om 10 til 15 år så tenker vi «var dette nødvendig», det burde jo være en selvfølge at alle er inkludert, alltid uansett!

Her kan du se intervjuet med Inge i sin helhet fra Pride House i Oslo: