
Stabæk Fotball takker Espen Lindmark for en årrekke på Nadderud
Månedsskiftet juni-juli markerer slutten på 15 år som ansatt i klubben for Espen Lindmark, som i vår sa opp sin stilling for å søke nye oppgaver.
Stabæk Fotball vil gjerne takke Lindmark for innsatsen gjennom en årrekke og ønske masse lykke til videre.
Med oppvekst i Nadderudveien og en far som tok han med på kamp fra ung alder har Lindmark har alltid vært blaa, og vil alltid være det selv om han nå ikke er forpliktet til det gjennom arbeidskontrakt lengre.
Selv begynte han også å spille fotball i Stabæk som ung, men han ble aldri noen «Nannskog eller Alanzinho», som han sier det selv.
Det han ble, som er minst like viktig, er en anvendelig og lojal klubbmann. Litt mer som Skjønsberg, Stenvoll eller Stenersen om du vil. En som tar ansvar, alltid leverer og stepper inn for laget der det trengs.
Ulike roller har det nemlig vært mange av på Lindmark gjennom årenes gang. Det startet med mange år som frivillig og trener for egne barn i bredden.
Etter A-lagets opprykk til eliten ble også de frivillige vervene flere. Bære, skru og stable reklameskilt. Pleie sponsorer. Drifte kiosker. Og de velkjente intervjuene på VIP´en. Rekdal, Fagermo, Solskjær, Deila. Store navn.
– Det har vel blitt inervjuer med godt over 100 Eliteserie-trenere gjennom årene. «Jeg taper hver gang du har de intervjuene, Lindmark, jeg gidder ikke stille», sa Rekdal en gang.
Klar beskjed fra Schelvan og Ingo
Og etter hvert ble det mer enn frivillig arbeid. Etter en snarvisitt i Fossum ble Lindmark "beordret" tilbake av Tom Schelvan og Ingo for å tjene sine første små kroner som Stabæk-ansatt gjennom arbeidet med den tidlige Junior/Elite-satsingen.
– Schelvan og Ingo ga klar beskjed. «Du kan ikke fly rundt og surre oppe på Fossum der. Du må tilbake til Nadderud», sier Lindmark selv om den spede begynnelsen.
Det ballet på seg. Fra han satt som ung tilskuer på de provisoriske benkene på indre bane i NM-kvarten i 1970, til opprykket ble sikret og gjerdet brakk i 1994. Da kone og små barn ble sendt hjem da cupfinalen i 1998 gikk til ekstraomganger og feiringen skulle gå via Bekkestua til en av Peder «We need a spiss» Madsens sagnomsuste festligheter. Til seriegull, cupgull og Europa-kvelder med både damer og herrer. Wolfsburg i Champions League. Valencia, København, og Europa-kvelder på Telenor Arena.
Minnene er mange fra Fornebu også. Men da herrene flyttet til ned dit ble Lindmark «værende igjen» som ansvarlig for Nadderud Idrettspark, hvor damelaget holdt til sammen med yngre lag og akademi.
Garderober, baner, utleie.
– Vi leide ut mye til forbundet, blant annet. Vi hadde en banemann som var her i ukedagene med klipp, pigging og alt det der. Men han var ikke operativ i helgene, så når landslaget kom måtte jeg ut med traktoren for å sørge for at gresset var strøkent, sier Lindmark.
Men det er selvfølgelig ikke bare herrelagene Lindmark har engasjert seg i. Bredde, topp, herrer og kvinner.
På et tidsunkt ble han forespurt et større ansvar rundt kvinnesatsingen. Sammen med Richard Jansen har han både ansatt og avsatt trenere. Og fulgt utviklingen av spillere som Iris Omarsdottir og oppdaget talentet til Silje Bjørnebo for Norge U16. Gjennom en opprydding i mailboksen dukket også den aller første avtalen mellom Stabæk Fotball Kvinner og NTG opp. Men det er pokalene som sitter best i. De store øyeblikkene.
– Det var en magisk periode med tre cupgull på rad. Blant annet mot Røa i Telenor Arena hvor Geir Nordby hadde gullhatten på og seieren i lomma, men vi tok dem til ekstraomganger og Siri trillet inn den avgjørende straffen.
Mens damene gikk fra seier til seier, fortsatte Lindmark å gå videre fra rolle til rolle i klubben da behovene dukket opp. Og da Stabæk-Lars i sin tid ga seg som mediesjef for å kommunisere andre steder, trådte Lindmark til der også. I 2013 ble nyheter og intervjuer sendt hjemover fra La Manga, hvor Petter Belsvik hadde tatt over A-lagsskuta for herrene. Belsviks hvite bortedrakt med grønn arm fra spillerkarrieren lå for øvrig hjemme i Nadderudveien hos Lindmark etter at han vant den på loddtrekning på en årsfest 20(?) år tidligere.
20 år med blaa moro. Fra frivillig, trener, administrasjon, damelag og sponsorarbeid hadde Lindmark beveget seg over i medielandskapet. Både med kommentering for Direktesport sammen med ekspertkommentator Johan Vetlesen, og med klubbens egne kanaler og de forpliktelser som fulgte med der.
– Jeg husker vi hadde en legendarisk marked- og mediasamling med Espen Olsen fra Strømmen, Espen Nystuen fra Kongsvinger, Espen Bugge fra Sandefjord og Espen Lindmark fra Stabæk, ler han selv.
Hjertebarnet
Men kamera og mikrofon ble lagt på hylla og Lindmark tok med seg to andre Espen’er og dro i gang det som skulle bli hans hjertebarn i Stabæk-tiden.
Espen Granli ble med som trener og de rapporterte til Espen Moe da Espen Lindmark startet opp Gatelaget som primus motor i 2013. Fasit i dag er 12 år med Gatelag, 2 ganger vinnere av nasjonal turnering, og 3 ganger arrangør.
– Jeg ante jo ikke hva det skulle bli. Det er helt utrolig. Vi har gått fra å ha 2-3 stykker på trening til det vi er i dag. Det aller morsomste er det vi som klubb har fått til gjennom disse årene. Å få mennesker opp på beina igjen. Det er fantastisk hva fotball og samhold kan gjøre med folk. Jeg håper dette varer evig, og at kommune og politikere sørger for trygghet og finansiering.
Rundt 150 spillere har vært innom Gatelaget, anslår Lindmark. Flere har kommet seg ut i skole og jobb årlig.
– Og de fleste er i jobb fortsatt. Vi har til og med flere som jobber her i klubben nå. Det er utrolig mye moro å tenke tilbake på, alt vi har gjort og alle de menneskene vi har truffet.
Perspektivet fra Gatelaget har kanskje gjort de sportslige nedturer litt enklere å overkomme. For nedturer har det vært. Mange. Tap, nedrykk, skuffelser. Økonomiske kriser. Men er man blaa, så overlever man det. Stabæk Fotball er samhold på ekte, ville Gatelaget sagt.
Og selv om arbeidskontrakten er sagt opp vil det ikke overraske om Lindmark dukker opp i en ny rolle også på Nye Nadderud i fremtiden.
På vegne av hele Stabæk Fotball:
Tusen takk for innsatsen og på gjensyn! (Moss hjemme 2. august)
Alltid. Uansett


