Velkommen inn til Henriette, Anne-Birgitte, Veronika, Erik og Elizabeth

Med andre ord; møt vår energiske, muntre og blaa markedsavdeling!

Annonse:

Henriette Bråthen

Henriettes vei til Stabæk startet som frivillig på Telenor Arena i 2010. Der jobbet hun med publikumsaktiviteter, og ikke minst fikk hun Del Drømmen – prosjektet, unnfanget av Ingo, skikkelig opp å stå. Og som den fantastiske kapasiteten hun både var og er, ble hun raskt nedlesset i oppgaver. Etter hvert fikk hun til og med noen kroner for innsatsen! Og hun ble med på den tunge veien tilbake til Nadderud.

- Selvfølgelig ble jeg med på returen til Nadderud, men jeg mistet jobben da vi rykket ned. Jeg valgte likevel å klore meg  fast, og jobbet en periode uten lønn, gjennom en seig, men likevel artig sesong i Adeccoligaen. Artig fordi vi vant så mye, for selve nedrykket var virkelig alt annet enn artig.

Henriette og familien bor et par svinger unna Nadderud stadion, og foruten Henriette består familien utelukkende av hankjønn -  tre på to og to på fire.

- Vi har to gutter, Jack og jeg, som nå er tjue og tjuefire år gamle og har fløyet ut av redet. Da er det ekstra hyggelig å ha to små Engelsk Springer Spaniel-gutter hjemme, som gjør turer på ski og på beina, både  på hytta og hjemme på Hosle, enda bedre.

Hele familien Bråthen har vært blaa siden gutta kom til verden, og begge sønnene har vært ivrige fotballspillere i ØHIL, Røa og Stabæk. Minstemann så sin første Stabækkamp på fanget til mamma på Nadderud bare to år gammel, og familien Bråthen deler også interessen for engelsk fotball.

- Det er Chelsea som gjelder for hele familien - blå de også! Vi forsøker å få med oss en kamp på Stamford Bridge hver sesong.

I 2014 trengte Henriette en pause fra klubben vår, men savnet ble etter hvert for stort, så etter tre år i annen jobb var hun tilbake på Nadderud, nå som markedskoordinator.

- Jeg holder i trådene i det meste vi gjør på markedssiden, med både partnere, publikum og på samfunnsansvar – og stortrives! Men nå på slutten av det som ble en veldig tung sesong gleder jeg meg til juleferie og til å få lagret masse energi på hytta. 

Beste Stabæk- minne: Opprykk i 2013 – en fest!
Verste Stabæk-minne: 2012. Vi mistet den flotte, unge gutten Tor Marius. Ufattelig trist og tragisk. Nedrykk.

 

Anne Birgitte Svae Kvifte

Det var på ingen måte kjærligheten til fotball som brakte Anne-Birgitte - AB til hverdags - til Nadderud og Stabæk, men den har heldigvis kommet etter hvert.

- Neida, fotball var ikke på topplisten min, men å jobbe med å bygge opp Stabæk til å bli et attraktivt sponsorobjekt,  forhåpentligvis inn mot en ny stadion, var for meg en skikkelig spennende utfordring. Og fotballinteressen, den våknet! Jeg oppdaget raskt at kjernen i fotball er følelser, og det er antagelig hovedgrunnen til at det er så morsomt og altoppslukende å få jobbe med. Vi er privilegerte.

 Det første hun ønsket å ta fatt i var å få menneskene rundt Stabæk fotball, både ansatte, spillere på alle nivåer og ikke minst supportere, til å snakke varmt om klubben, snakke klubben opp.

- Det går riktig vei, men vi må bli enda bedre. Vi mennesker er jo slik skrudd sammen at vi fort blir både rasende og såret hvis noen snakker ned noe vi bryr oss om, mens det er helt ok om vi gjør det selv. Jeg mener vi har blitt vesentlig bedre til å snakke klubben opp, og det må til for at vi skal bli flere blaa - både supportere og samarbeidspartnere.

AB er klar på at en ny stadion er helt nødvendig i forhold til å heve klubben på alle plan.

- Det vil gjøre klubben attraktiv for nye samarbeidspartnere, og gi oss langt bedre arbeidsvilkår i den jobben. I tillegg vil vi kunne tilby vårt fantastiske grunnfjell av eksisterende samarbeidspartnere og publikum mye mer enn vi kan i dag.

AB er klar på at vårt hovedprodukt er A-lagene våre, både i forhold til publikum og samarbeidspartnere. Og hva A-lagene presterer sportslig betyr selvfølgelig også en hel del.

- Jeg vil anslå at for eksisterende publikum og samarbeidspartnere er fasiliteter og resultater like viktig. For å øke begge disse gruppene spiller muligens sportslige resultater noe mer, for partnere er synlighet vesentlig, og med gode sportslige resultater øker TV-eksponeringen betraktelig. Og for begge disse gruppene er spillerprofiler veldig viktig. Her må vi bli langt bedre.

AB kom til Stabæk etter fem år som salgssjef i Håndballforbundet, og hun er selvfølgelig veldig sportsinteressert. Før det var det var det dagligvarebransjen og Norske Skog som hadde nytte av hennes energi og kunnskap.

- Tennis og golf er mine favorittidretter som utøver, og jeg er veldig glad for at hele familien deler disse interessene.

Hun har en usedvanlig sportsglad familie, ski er gøy om vinteren, og når Liverpool spiller er det samling i kjellerstuen. Men det er kanskje ikke så mange vet er at AB var en svært talentfull tennisspiller noen år tilbake i tid. 

- Tennis er gøy. Jeg konkurrerte fra jeg var 12 år, fikk et scolarship og reiste alene til USA da jeg var 15 år gammel. Først var det college og et proffakademi, så ble scoutet til fire universiteter. Valget falt på East Carolina University, hvor jeg var i fire år. Alt var lagt til rette for både utdannelse og tennis. Fantastisk!

Hun må jo ha levet drømmen, markedssjefen vår. Hun reiste USA på kryss og tvers med rakkerten sin, spilte tennis på toppnivå og levde godt av sin store lidenskap. Helt til en ryggskade tvang henne til å gi opp en profesjonell karriere.

- Det var tungt å begrave den drømmen. Men jeg hadde med meg en utdannelse hjem, og nå har en annen drøm gått i oppfyllelse, nemlig å få jobbe med idrett og marked!

Beste Stabæk-minne: - Kvalikkampen mot Jerv på Nadderud 2018. Fantastisk! Og det var der Ohi dukket opp.

Verste Stabæk-minne: - Jeg har foreløpig heldigvis ikke opplevd noe som står frem som et fryktelig Stabæk-minne. Og sånn håper og tror jeg det skal forbli!

 

Veronika Paulmann

Veronikas vei inn i Stabæk har en hel del med med klubbens beliggenhet og omgivelser å gjøre. Da hun bestemte seg for å flytte tilbake til Norge etter mang år i Sverige, og med Herman på fem år med på lasset, var første prioritet å finne et hyggelig sted å bo, med gode barnehager og skoler.

- Kule utesteder fikk komme i annen rekke denne gangen, og det var tips fra gode venninner som brakte oss til Bekkestua. Vi likte området begge to, og vi har ikke  angret en dag på det valget. Herman stortrives på alle måter, og fikk raskt en god venn i Peder, med det velkjente Stabæk-etternavnet Hanche-Olsen. Vips så ble han en del av Stabæk fotball selv, og han har det fremdeles veldig gøy med breddefotballen i klubben. 

I 2019 ble Veronika - aka Vero - en del av Stabæks markedsavdeling, etter 16 år i en fransk bedrift, og i en skandinavisk salgslederrolle.  

- Jeg var sliten etter mange år med mye reising og alt for mange døgn hjemmefra. Da stillingen som salgs- og partneransvarlig for klubben ble min var det nesten for godt til å være sant. Det var helt vilt! Å få en jobb som kombinerer salg med min yndlingssport -  utrolig. Og som i tillegg er så mamma-og-Herman-vennlig. Nå kjenner jeg så godt på at det er her jeg hører hjemme - både på Bekkestua og i Stabæk. Vi er til og med endelig helt på plass i nytt hus nå, Herman, Ingrid og jeg.

Hun gliser bredt, vår herlige vestlending, som sørger for så mye tøys og gøy på brakka. Oppvokst med Brann i sitt hjerte, og Tottenham, da. Med årets tabell; hvordan sjonglerer og håndterer du dette da, kjære Veronika?

- Hjertet er blaatt og blodet rødt vil jeg si. Det er altså ingen tvil om hvem mitt hjerte banker for når Stabæk og Brann møtes. Jeg tror faktisk det hadde vært verre å måtte bytte ut Tottenham med en annen Premier League-klubb, enn flytte Brann ned på en trygg andreplass i hjertet mitt.

Det er ingen tvil om at Veronika stortrives med både livet og jobben..

- Jeg hører hjemme på Bekkestua og i Stabæk fotball nå, på godt og noen ganger på ganske så vondt. Vi er utvilsomt privilegerte vi som får ha vår store interesse som levebrød. Men man blir jo fryktelig sliten av alle disse følelsene innimellom! Som nå, i en tøff nedrykksstrid. A-lag kvinner reddet heldigvis elegant plassen på tampen av sesongen, fryktelig tungt med guttas nedrykk, men vi skal #rettopp og komme sterkere tilbake enn noen gang. Men det er uansett helt fantastisk å få jobbe med sin store pasjon, avslutter Veronika.

Beste Stabæk-minne: Kvalik mot Jerv. Herman og mini Hanche-Olsen som stormet banen, tok salto, landet på ryggen, opp igjen og stormet mot Andreas. Det kokte på gresset etter kampslutt.
Verste Stabæk-minne: Følelsen jeg kjenner på akkurat nå – årets nedrykk.

 

Erik Eieland

Erik er selverklært sportsidiot og oppvokst på Bogerud i en familie på fem.

- Jeg hadde en veldig fin oppvekst i trygge omgivelser med utrolig støtte fra familie og venner. Jeg er utdannet journalist og markedsfører, og har kanskje litt særnorsk nomadeblod i årene.

Erik har faktisk bodd i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo, en nasjonal globetrotter kan man vel kalle han. Og veien til Stabæk, den gikk via et internship i Rosenborg.

- Det gav så til de grader mersmak! Etter å ha jobbet med forsikring en periode savnet jeg virkelig å jobbe med noe som betyr så mye for så mange. Det gjør jo fotballen. Så for meg var det en lykkedag da jeg fikk jobb i Stabæk. Og etter å ha vært VIF-patriot hele livet, har den klubben blitt en nummer-to klubb for meg. Selvfølgelig. Men det fører unektelig til mye dritt fra kompisene mine, sier Erik og gliser fornøyd.

Han hevder også at han er en aktiv fyr, med blant annet klatring, fotball, padling og gjerne hyppige by-turer som favorittaktiviteter. Og han er usedvanlig sosial.

- Du finner aldri meg alene til fjells, nei, men jeg elsker å gjøre ting sammen med andre. 

Det kan virke som at unge Eieland snakker sant når han bedyrer  at livet har behandlet han pent.

- Jeg har vel egentlig alltid trivdes med livet mitt, og jobben i Stabæk har jeg stortrivdes med fra dag en. Mine viktigste arbeidsoppgaver er å hente inn nye avtaler for klubben, sørge for Fanzone på kampdag samt diverse oppgaver rundt vår ganske nye storskjerm. I tillegg bidrar jeg som best jeg kan der det måtte trenges. 

Beste Stabæk-minne: Her må jeg faktisk si samholdet i klubben, det går foran enkelthendelser for min del.

Verste Stabæk-minne: Det er dessverre fryktelig ferskt. Årets nedrykk til Obos-ligaen.

 

Elizabeth Buch

Ferskeste tilskudd til markedsavdelingen er altså Elizabeth, media- og markedsansvarlig for Stabæk Fotball Kvinner. Elizabeth suste inn i klubben med et bredt smil og et hint av dyr parfyme tidligere i år. Hun gjorde nemlig en real karriereendring da hun forlot en lang karriere i kosmetikkbransjen til fordel for Stabæk og kvinnefotballen. I tillegg er hun ekte Askerbøring med oppvekst på Nesøya, så verken fotball eller Stabæk lå vel i kortene.

 - Å gå "fra leppestift til lærkule" er jo et ganske stort steg i en helt ny retning, men så gøy det er å få jobbe med disse fantastiske jentene! For meg var tiden inne til å skifte bransje, jeg ønsket å jobbe med noe som betyr noe for andre. Riktignok ble det en noe brutal start, men det var på grunn av at vi var tvunget til hjemmekontor, og ikke jobben i seg selv.

Elizabeths rolle i klubben er blant annet å løfte frem kvinnesatsingen både i media og i forhold til samarbeidspartnere.

- Vi må fortsette å fremme og minne om at Stabæk er EN klubb med to topplag, i tillegg til et fantastisk akademi og en stor og viktig bredde. Fremdeles er det nok slik at jentene blir glemt innimellom. Norge er på ingen måte likestilt, landet har en god vei å gå før det skjer. Så her er det bare å jobbe på, ha is i magen og for all del unngå sutring. Det fører aldri frem til noe godt.

Elizabeth har ingen tidligere tilknytning til klubben, og mener det kan være en fordel.

- Det betyr at jeg kan se klubben litt utenfra, og det tror jeg kan være både nyttig og sunt. Og jeg er virkelig glad for å være her og få jobbe med et produkt som er til de grader levende! For meg var det helt riktig å bytte bort blant annet 90 årlige reisedøgn på luksushoteller med en sliten men så hyggelig stadion, sportslig spenning og flotte kolleger.

Hjemme på Vettre  har Elizabeth ektemann Jens fra Jar og to fotballgale gutter.

- Jeg har alltid trivdes som fotballmamma, og alle tre gutta der hjemme digger at mamma jobber i Stabæk Fotball!

Beste Stabæk-minne: Da vi slo Vålerenga på deres hjemmebane - den følelsen! Jeg var støl i kjevene og øm i tenna da jeg kravlet meg inn i bilen etter kamp. For en lettelse og inderlig glede etter 90 minutter med nærmest kjevelås.

Verste Stabæk-minne: I min korte fartstid er det koronarestriksjonene. Tomme tribuner er bare trist.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Annonse fra Obos-ligaen: