Velkommen inn til Kjetil Ekeli

Arrangementsansvarlig Ekeli er høyt og lavt både tidlig og sent, og er involvert i det aller meste som skjer på Nadderud. Da er det kjekt at familien også trives på stadion.

Annonse:

Er det hjemmekamp på Nadderud - for kvinner eller menn - er  familien Ekeli på plass. Kjetil og Therese, Kristoffer, Josefine og Jeppe. De to eldste var vel bare et par uker gamle da de fikk oppleve sin første hjemmekamp, mens yngstemann er født under Covid-pandemien og måtte vente tålmodig på sitt første Nadderudbesøk.

Blaatt fellesskap

- Denne klubben betyr så mye for meg - og for veldig mange andre. Vi samler mennesker fra alle lag av befolkningen, til de felles opplevelser, gleder og sorger som fotballen alltid byr på. Og nettopp det at Stabæk betyr så mye for så mange trigger lysten til å fortsette å jobbe for og med denne klubben, sier Ekeli.

Kjetil "havnet" i Stabæk tidlig på 90-tallet, 14-15 år gammel. Han begynte å gå på kamper, han dømte kamper og ble etter hvert frivillig dommeransvarlig på kampdag.

Fra frivillig til ansatt

- Det ballet på seg med frivillige oppdrag, ja. Jeg var fixa-ansvarlig en periode, mediasjef på kampdag under Janne Jønssons første periode som hovedtrener, og delegat for NFF. Alt dette var på frivillig basis, men i 2014 ble jeg fast ansatt som arrangementsansvarlig.

Han forteller også - med et lite smil og et snev av stolthet - at han raskt ble flink til å sno seg for å oppnå det han ville.

- He, he, jeg tar godt vare på gode kontakter, ja, og har erfart hvor viktig et godt nettverk er. Det kom nok som er overraskelse på mange da jeg tok over som arrangementsansvarlig etter Knut Bjørn i 2014. For meg ble det en helt ny hverdag, og de første fire årene gikk alt på skinner. Det har vært turbulente og vanskelige perioder også, men jeg stortrives fremdeles i jobben, selv om det har vært og er noen skjær i sjøen.

- Har ballet på seg

Kjetil humrer. Han bedyrer at det har vært en lang og spennende reise. Og helt sikkert en til tider strevsom en, også.

-  Jeg gikk i fella, kan jeg vel si. Oppgavene har ballet på seg fra første dag, og til tider har det vært i overkant av det som er sundt. For meg, i hvert fall. Men for en spennende reise det har vært - jeg har fått oppleve og være med på så vanvittig mye!

Avisbud med avansementsplaner

Kjetil har utrolig nok også hatt et liv utenfor klubben. 13 år gammel begynte han som avisbud i Budstikka, og selvsagt førte den jobben guttunge videre "oppover i systemet".

- He, he, jeg stod på, ja. Før jeg var gammel nok til å få min egen rute syklet jeg for to bud-jenter og fikk betalt av dem. Da jeg endelig var gammel nok sørget jeg for å få en rute som endte hjemme hos meg selv, sier Kjetil med et fornøyd glis.

Ekeli gikk videregående på Dønski, var russ i 1996 og militærtjenesten tilbrakte han på Værnes og på Gardermoen. Parallelt med førstegangstjenesten  jobbet han med distribusjon og logistikk for Budstikka. Tre år på høyskolen i Buskerud ble det også. 

Fra Budstikka til Ullevaal

- Etter endt utdannelse fikk jeg fast jobb i Budstikka våren 2000. Her jobbet jeg med privatmarked, abonnement og lokale sponsorobjekter til jeg i 2005 begynte som daglig leder for fotballmuseet på Ullevål.

Det skulle bli nesten 10 år på Ullevål for Kjetil, etter hvert ble jobben som salgssjef for UBC også hans.

- Jeg har vært mye potet, og jeg har lært veldig mye mer i arbeidslivet enn jeg gjorde på skolen!

Ny stadion

Som alle med et forhold til Stabæk fotball vet, er dagens stadionanlegg nedslitt og utdatert. Kjetil er dypt involvert i det pågående stadion-prosjektet, og i tillegg til når og hvordan har han sterke meninger om hva en ny stadion vil bety. Ikke bare for klubben vår, men for nærområdene og hele kommunen. 

- Det er veldig utfordrende å jobbe med Nadderud som den er nå, det er lenge siden vi kunne kalle vår stadion "sjarmerende". Det er tvert i mot flaut å invitere til fest når den er så sliten og tungdrevet. I tillegg til at vi bruker masse tid og energi på å overholde kravene som hviler på oss som arrangør, fortjener Bærums befolkning å få et samlingspunkt og en arena å være stolte av. Jeg gleder meg sånn til vi kan bruke tid, krefter og kreativitet på å skape gode arrangement på et moderne stadion!

Hjemmebane Ullevaal?

Han er også bekymret over at kommunen fremdeles vurderer en stadionplassering som betyr at Stabæks to A-lag må spille flere sesonger med - antagelig - Ullevaal stadion som hjemmebane.

- Det er nesten en katastrofe for klubben. Jeg er redd vi vil miste publikum når de må reise til Ullevaal gjennom to sesonger for å se våre hjemmekamper. Legges stadion mot Gamle Ringeriksvei vil vi kunne spille på dagens arena gjennom hele byggeperioden. Det betyr enormt i en periode hvor vi skal øke publikumsantallet inn mot ny stadion.

Heldigvis tillater Kjetil seg å drømme om hvordan livet på ny stadion kan bli.

- Vi ønsker oss en intim og kul stadion med gode lydforhold og som ikke mins er lett tilgjengelig. Vi ønsker oss et stadion som kan deles med alle i Bærum, uavhengig av om de er blaa eller ikke.

- Frivillige er vårt gull

Som så mange andre idrettslag- og klubber er Stabæk fotball helt avhengig av sine frivillige for å få avviklet kamper og arrangementer. Det blir stadig vanskeligere for Ekeli å få kampdagskabalen til å gå opp.

- Vi har en fantastisk frivilliggruppe og Aldermannsliga, men de blir stadig færre. Det kan være flere grunner til det, men vi er i en tid hvor mange velger å betale seg ut av dugnader og liknende. Jeg forsøker så godt jeg kan å ha kontakt med og ta vare på våre frivillige, men det er ikke sikkert vi gjør nok. Uansett er vi utrolig glade for de som trofast stiller opp, og vi har altså plass til mange flere!

Beste og verste

Beste Stabæk-minne: Cupfinalen i 1998 - for meg trumfer det seriegullet - så vidt.

Verste Stabæk-minne: Nedrykket i 2004 - trodde virkelig ikke det skulle skje, jeg hadde til og med øl klar på kjølen. Huff!

 

Annonse fra Eliteserien: