Spissen fra Island var hos oss i to år, og er man en hedersmann og i tillegg leverer på banen, er det mer enn nok til å sette evige spor. Og hvis noen lurer; han snakker fremdeles strålende godt norsk.

Trener på Vestmannaeyjar

- Gjør jeg det? Så hyggelig! Jeg hadde det så fint i Stabæk og i Norge, og synes det er gøy å forsøke å holde på språket, sier Helgi på telefon fra Vestmannaeyjar.

Cupfinalehelten vår la opp som aktiv spiller i 2015, og er i dag hovedtrener for IBV Vestmannaeyjar, et fotball-lag som rykket ned fra øverste divisjon i 2019. Helgis mål for sesongen er å gjøre som Stabæk-chixa; rett opp.

- Jeg tror det blir et kort opphold der vi er nå, vi har et godt trenerteam og talentfulle spillere, så vi er på vei opp igjen, sier Helgi, som selv aldri har rykket ned med noen av sine lag.

Helgi Sigurdsson anno 2020

Fotballpendler

Trenerjobben på Vestmannaeyjar - en øy med 4.500 innbyggere, og som mange voksne nordmenn nok forbinder med det voldsomme vulkanutbruddet i 1973 - har gjort Helgi til "fotballpendler" for første gang i karrieren.

- Det blir litt pendling, ja. Familien min, som i dag består av min kone Maria og etter hvert tre barn, to døtre og en sønn, har alltid vært med dit jobben som fotballspiller har brakt meg. Det vil si til Tyskland, Norge, Hellas og Danmark. Da trenerjobben i fjor tok meg til Vestmannaeyjar, bestemte vi oss for at familien blir i vårt hjem i Reykjavik, og jeg reiser hjem så ofte jeg kan. Barna er nå 23, 18 og 10 år gamle, og de fortjener å bli boende hjemme. Dette fungerer greit, men jeg må innrømme at det er litt tungt innimellom.

Familien alltid med

Helgi er vant til å ha flokken sin rundt seg, og han er takknemlig for at familien har vært med på alle reisene fotballkarrieren hans har budt på.

- Vi har opplevd så utrolig mye, og det betyr alt for meg at vi har opplevd dette sammen, hele familien. Tiden i Stabæk var fantastisk, vi har så mange gode minner fra Norgesoppholdet vårt. Hellas og Panathinaikos var også et eventyr.

Trenerkarrieren

Heldigvis er ikke avstanden mellom Reykjavik og Vestmannaeyjar så stor, så selv om Helgi må i båt for å komme hjem til familien, er turen unnagjort i løpet av et par timer. Trenerkarrieren hans startet forøvrig med  assistentjobb i Reykjavikklubben Fylkir i 2015.

-  Jeg jobbet der i tre år, og fikk masse erfaring med hva en trenerjobb innebærer, både i motgang og medgang. Veldig nyttig å oppleve den enorme forskjellen det er  - i medgang går alt så lett! Motgang krever enormt med krefter. I min første sesong med Fylkir var jeg med å ta klubben opp til øverste divisjon, det var selvfølgelig moro og gav masse energi. Uansett må jeg si at  jeg trives veldig godt som fotballtrener.

Beste fotballminne med Stabæk

- Utvilsomt Cup-gullet i -98 - for en opplevelse! Å få lage to mål og vinne etter ekstraomganger gjør denne kampen til et veldig spesielt og godt minne. Jeg tenker faktisk mye på Stabæk og tiden min i en klubb som alltid vil ha en stor plass i hjertet mitt. Jeg følger med på nyheter fra Norge også. Tom Schelvan har jeg fremdeles god kontakt med, og det var veldig hyggelig da han kom på besøk til Island i fjor. Han har blitt en god familievenn. Og han kikket nok på noen spillere da han var her også, ja!

Verste fotballminne med Stabæk

- Verste minne med Stabæk? Det finnes egentlig ikke for min del, jeg hadde en fantastisk tid i klubben, sier Helgi bestemt.

Men så dukker det opp noe...

- Mitt første og eneste direkte røde kort i spillerkarrieren. Jeg plukket ned en spiller som ellers ville hatt klar bane til vårt mål. Huffameg!

Les gjerne også:Hva gjør du nå, André Flem?

Foto header: NTB